Kronesengen. En seng med tak

Kronesengen er en seng med et overbygg eller «krone» som reiser seg over hodeenden og danner et tak over sengen. Formen ga både praktisk beskyttelse mot trekk og et mer representativt preg i rommet. På norske gårder var kronesenger vanlige fra 1600-tallet og utover, særlig i bedre stilte hjem. Mange ble malt med blomster- og rankemotiver, slik at sengen ble et synlig og dekorativt element i stuen eller soverommet.

Denne sengen har en blågrønn bunnfarge med håndmalt vase- og blomsterdekor på frontpanelet. Malingen er typisk for slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Overbygget er høyt og buet, og sengen har en solid kasseform med synlig patina og slitasje. Den er bygget for å stå fritt i rommet og prege det den står i.

Kronesenger ble brukt både til daglig søvn og til oppbevaring. Tekstiler, sengetøy og klær kunne ligge i kassen under madrassen. I mange hjem sto sengen i stuen, slik at den også fungerte som et møbel man viste frem.

Med sin høye form og rosemaling er denne kronesengen et møbel som både gir praktisk funksjon og historisk preg. Den forteller om hverdagen og representasjonsbehovet på norske gårder.